Å sol, du sende kvite
brev om lys og lyster
fra univers, kor lite
e kjent. Vår Jord, di syster
i himlarommå blå,
kan skimta våren vinka nå
fra fjerne stjernekyster.

Og snø og kalde dagar
drar med tankar skitne
vekk fra sinn og hagar.
Og som et vårens vitne
ei snøklokka av rein
fryd står på sitt grønne bein.
Velsigne deg, du litne!

Ja, sol og vår så drive
fuglane te strevet.
Di bygge reir av sivet
mens sunnavinden leve.
Ha takk, du gule sol
fra kvitveis og fra blyg fiol
og alt så fins i livet!